Ikke ta kål på en ål!
Ålen er listet som ’kritisk truet’ både nasjonalt og internasjonalt. Ål har hatt en lang tilbakegang over flere tiår, og det er ingen tegn til bedring i bestandssituasjonen. Dårlig valg!
Kilder: WWF, Fiskeridirektoratet
Ål er på den røde listen; et dårlig valg.
Ål har ingen klimavurdering
Ansjos er en liten sildefisk. Fisken brukes som smakstilsetning i mange produkter (bla leverpostei).
Den lever i stim og finnes fra Skagerrak og ned til kysten av Nord-Afrika. I Norge selges gjerne kryddersaltet brisling som ansjos. Ansjos fiskes ikke i Norge, men i Sør-Europa, hvor den fanges hovedsaklig med not og pelagisk trål. Den er derfor ikke det beste valget om man vil velge lokalt.
Bestandene er relativt robuste, men også sterkt belastet. WWF anbefaler i sin sjømatguide at man ikke spiser for mye av denne arten. Se etter miljømerket!
Kilder: ICES, WWF
Ansjos er på den oransje listen; vær kritisk.
Ansjos har ingen klimavurdering
Se etter dette merket:
Man kan finne på sprell med gode blåskjell
Store forekomster av blåskjell (Mytilus edulis) finnes langs hele kysten vår. Blåskjellene befinner seg langt nede i næringskjeden, er ofte ‘kortreist’ og høstes på en måte som gjør lite skade på miljøet. Blåskjell er derfor et veldig godt sjømatvalg!
Husk å sjekke blåskjelltelefonen før du spiser selvplukkete blåskjell, de kan i perioder med algeoppblomstringer være giftige.
Kilder: Artsdatabanken
Blåskjell er på den grønne listen; et godt valg.
Blåskjell er et godt klimavalg.
Se etter dette merket:
Breiflabb (Lophius piscatorius) er en bunnfisk som lever i sand og mudder helt fra fjæra til 1800 meters dyp. Den vokser langsomt og har en lang generasjonstid. Kunnskapen om bestanden i Norge er relativt dårlig, men utbredelsesområdet synes å ha økt de siste årene. Bestanden nord for Stad blir hovedsakelig fisket av norske fartøy med garn nær kysten. Fangstene her økte fram til 2010, men har gått ned de siste årene. Sør for Stadt bidrar andre nordsjønasjoner i fiskeriet (norske uttak er på 5–10 %). Her har fangstene gått ned de siste 10 årene, og det er uttrykt bekymring rundt denne utviklingen. En stor del av fisket foregår med bunntrål, og mye umoden fisk blir tatt. Dette fiskeriet er ikke regnet som bærekraftig, og ICES har anbefalt en reduksjon på 20 % av fiskeriet i 2013.Vi anbefaler derfor at du styer unna breiflabb i fiskedisken!
Kilder: ICES, WWF, Artsdatabanken, Havforskningsinstituttet
Breiflabb er på den røde listen; et dårlig valg.
Breiflabb har ingen klimavurdering
Brosme brosme
Brosme er en bunnlevende fisk som lever hovedsakelig på dyp over 100 meter. I Norge er det ikke regulert fiske på brosme, men den fanges som bifangst i trål, garn og linefiske. I følge ICES er brosme-bestandene lang Norskekysten ved god forfatning.
Brosme fiskes i andre områder i Nord-Atlanteren, og har holdt et stabilt nivå siden 70-tallet, med vekst de siste årene. Om du skulle bli tilbudt brosme i andre europeiske land kan du derfor spise med god samvittighet.
Kilder: Artsdatabanken, Havforskningsinstituttet
Brosme er på den grønne listen; et godt valg.
Brosme har ingen klimavurdering
Ta dei du kan sjå, dei andre let du stå… slik som for eksempel pigghå. Men om han skulle bite på så lat han gå, for der er så stekje få.
Takk til Snorre B for dette diktet :)
Hai lever lenge og vokser langsomt, noe som bidrar til at de kan være sårbare for press fra fiske. Det svært dårlig til med mange bestander og arter, og haibestandene langt norskekysten har sunket dramatisk siden starten av industrielt fiske forrige århundre. De norske haiene pigghå og håbrann er kritisk truet og risikerer utryddelse i nær fremtid. ICES anbefaler at det ikke fiskes pigghå i 2013 og at man holder bifangsten så lav som om mulig. Det er forbudt å fiske pigghå i Norge. Så, dersom du vil se de fantastiske haiene og rokkene i fremtiden bør du velge andre fiskeslag når du er på restaurant eller i fiskedisken!
Kilder: Artsdatabanken, Havforskningsinstitutet, WWF
Hai er på den røde listen; et dårlig valg.
Hai har ingen klimavurdering
Dicentrarchus labrax
Havabboren kommer egentlig sørfra, men har etablert seg langs Norskekysten de siste 20 årene, trolig på grunn av økte temperaturer. Det finnes ikke et etablert fiske av havabbor i Norge, men den er grunnlag for et stort fiskeri i Middelhavet. Det er manglende informasjon om bestandene i Europa, men de ser ut til å ha gått ned de siste årene.
Havabboren vokser sent og blir kjønnsmoden først i 7-8-årsalderen, og er svært stedbunden. ICES anbefaler derfor redusert fiske med tanke på føre-var-prinsippet.
Siden havabbor er en art i vekst langs Norskekysten kan man nok spise norskfisket havabbor med god samvittighet. I USA er havabbor fra oppdrett regnet som et godt miljøvalg, mens havabbor fra oppdrettsanlegg i Sørøst-Asia bør unngås på grunn av dårlig påvirkning på de lokale økosystemene. Undersøk derfor hvor havabboren kommer fra!
Kilder: Artsdatabanken, ICES, WWF, SeafoodWatch
Havabbor er på den oransje listen; vær kritisk.
Havabbor har ingen klimavurdering
Se etter dette merket:
Hjerteskjell (Cardiidae) er en familie av muslinger med hjerteformede skall. De lever i sand- og mudderbunn i strandsonen og ned til større dyp. Langs Norskekysten er de to vanligste artene vanlig hjerteskjell og pigghjerteskjell.
I følge Artsdatabanken er det stabile bestander av pigghjerteskjell langs hele norskekysten og ingen fare for regional utdøing. Per i dag er det lite kommersiell høsting av hjerteskjell i Norge. For å sanke hjerteskjell må du grave litt ned i sanden. Se etter små hull som det kommer bobler opp av. Sanking av hjerteskjell slik det foregår i Norge i dag anser vi som et miljøvennlig og godt sjømatvalg.
Men sjekk alltid blåskjellvarselet før du spiser skjell:
matportalen.no/blåskjellvarsel
Hjerteskjell er på den grønne listen; et godt valg.
Hjerteskjell er et godt klimavalg.
Se etter dette merket:
Homarus americanus
Unngå norsk hummer!!
USA og Canada har MSC-sertifiserte hummerfiskerier, men langtransportert hummer er et dårlig klimavalg.
Hummer (amerikansk) er på den grønne listen; et godt valg.
Hummer (amerikansk) er et dårlig klimavalg.
Se etter dette merket:
Homarus gammarus
Tyvfiske er den største trusselen mot hummerbestanden. Her mangler det totalt oversikt. Norsk hummer (som er av arten europeisk hummer) finnes på den norske rødlista med status nær truet. Overfiske og mangelfull forvaltning pekes ut som hovedårsakene.
Styr derfor unna norsk hummer!
Skal du absolutt ha europeisk hummer på tallerkenen, finnes det MSC-sertifiserte fiskerier i Frankrike (Normandie). Tenk imidlertid over at fersk hummer må transporteres raskt, og at avstanden til Frankrike egentlig er ganske stor. – Valget vil derfor ikke være spesielt klimavennlig.
Kilder: WWF, Havforskningsinstituttet, MSC
Hummer (norsk) er på den røde listen; et dårlig valg.
Hummer (norsk) har ingen klimavurdering
Se etter dette merket:
Merlangius merlangus
Hvittingen finnes i hele Øst-Atlanteren fra Gibraltar til Island, og er en viktig rovfisk i Nordsjøen. Det finnes ikke god nok informasjon om denne arten til å vurdere tilstanded til bestanden. Selv om gytebestanden av bestanden i følge Havforskningsinstituttet har gått opp de siste årene, vil vi anbefale deg å heller velger andre torskefisker som torsk fra Barentshavet og hyse.
Hvitting er på den oransje listen; vær kritisk.
Hvitting har ingen klimavurdering
Melanogrammus aeglefinuser
Hyse er en torskefisk som finnes langs hele kysten nord for Stad, i Barentshavet og i Nordsjøen/ Skagerrak.
Hyse er en av de bedre fiskeslagene du kan velge. Ifølge Havforskningsinstituttet er bestanden av nordøstarktisk hyse på et historisk høyt nivå, og ifølge ICES er Nordsjø-bestanden også i god forfatning, og blir bærekraftig høstet.
Hyse er på den grønne listen; et godt valg.
Hyse har ingen klimavurdering
Se etter dette merket:
Pecten maximus
Kamskjell lever langs Norges kyst helt opp til Nord-Norge. Kamskjellfisket er selektivt og skånsomt, og fangsten skjer ved dykking. I følge Artsdatabanken er ikke kamskjellbestanden i nedgang langs Norskekysten, og Havforskningsinstituttet anser fisket som bærekraftig. Det finnes også enkelte oppdrettsanlegg for kamskjell.
Både oppdrettskjell og ville skjell fra Norge kan altså spises med god samvittighet! Skjell fra utlandet bør unngås med mindre de er miljømerket, siden destruktive fiskemetoder som bunntrål og skrape ofte benyttes i andre verdensdeler.
Kamskjell er på den grønne listen; et godt valg.
Kamskjell har ingen klimavurdering
Se etter dette merket:
Micromesistius poutassou
Kolmule er en liten torskefisk som er tallrik i de midtre vannlagene. Den finnes hovedsakelig i Nordøst-Atlanteren og Middelhavet. Gytebestanden av kolmule har variert på 2000-tallet, med dårlige årsklasser de siste årene. Det observert en økning i bestanden i 2012 og ifølge ICES er bærekraftig fisket, selv om den på lengre sikt kan være overfisket. Vi vil derfor anbefale deg å heller velge andre fiskearter enn kolmula.
Kilder: Artsdatabanken, Havforskningsinstituttet
Kolmule er på den oransje listen; vær kritisk.
Kolmule har ingen klimavurdering
Paralithodes camtschaticus
Kongekrabbe er konge, men best i magen.
Takk til Lars for denne
Kongekrabben er en av de største krabbene i verden. I Norge lever den fra de sørlige delene av Barentshavet og ned til Nordland. Kongekrabben er en introdusert art i Norge (satt ut av mennesker) og gjør stor skade på vår marine flora og fauna. Spis derfor med god samvittighet så mye du bare orker av denne arten. Den smaker utrolig godt!
Kongekrabbe er på den grønne listen; et godt valg.
Kongekrabbe har ingen klimavurdering
Krill er rekelignende dyreplantkon, og forskjellige krillarter finnes i de ulike verdenshavene. Der er viktige byttedyr for mange arter, og er kanskje mest kjent som hvalens favorittmat!
Kommersielt fiske av krill foregår hovedsakelig rund Japan og Antarktis. Antarktisk krill forvaltes og reguleres av organisasjonen CCAMLR hvor Norge er medlem. Organisasjonen følger en såkalt “økosystem-tilnærming” der fiskeriet ikke skal skade hverken bestanden eller økosystemet. Fiskeriet er i dag regnet som bærekraftig.
Med tanke på den viktige rollen krill spiller i økosystemet er det viktig at forvaltningen av krillen foregår med tanke på føre-var-prinsippet, og Marinbiologene er derfor kritiske til økt fagst av krill.
Krill er på den oransje listen; vær kritisk.
Krill er et dårlig klimavalg.
Se etter dette merket:
Hippoglossus hippoglossus
Kveiteoppdrett er en ny næring, og det er lite kunnskap om miljøeffektene av for eksempel rømt kveite.
WWF anbefaler at du er kritisk.
Kveite (oppdrett) er ikke på noen liste enda.
Kveite (oppdrett) er et ok klimavalg.
Hippoglossus hippoglossus
Skal du spise kveite, så velg kveite som kommer fra nordlige deler av Norge.
Historisk sett er bestandene i norsk-økonomisk sone lave. Kveiten er svært følsom for beskatning på grunn av sen kjønnsmodning og fordi den samler seg i gytegroper i gytetida. Sør for Stad har bestanden flatet ut på et svært lavt nivå etter 1995, og er fremdeles lav. Nord for Stad har bestanden antagelig tatt seg opp de siste 10 år, men kunnskapen er fortsatt for dårlig til at sikre bestandsmål og kvoteanbefalinger kan settes. Effektive tiltak for å sikre at hele bestanden kommer opp på et bærekraftig nivå krever mer kunnskap blant annet om utbredelse, vandringsmønster og gyteadferd.
Kveita kan bli opptil 60 år gammel, og på grunn av den høye alderen kan stor kveite ha høye konsentrasjoner av miljøgifter, for eksempel PCB. Per i dag er det derfor ikke anbefalt å spise kveite over 40 kilo.
I dag er det kun Canadiske kveitefiskerier som er MSC-merket, men kveite fra Canada vil være et dårligere klimavalg enn norsk på grunn av lang transportvei.
Kilder: Artsdatabanken, Havforskningsinstituttet, WWF, MSC og ICES
Kveite (viltfanget) er på den oransje listen; vær kritisk.
Kveite (viltfanget) er et ok klimavalg.
Gadus morhua
Langs kysten vår finnes flere bestander av kysttorsk, men dessverre er mange av bestandene i dårlig forfatning. Det er ikke etablert referansepunkter for kysttorsk fordi fangststatistikken er svært usikker. Usikkerheten kommer delvis av at mengden uregistrert fangst foretatt av fritids- og turistfiskere er uvisst. ICES mener bestanden viser tegn på redusert reproduksjonsevne, og sier at den ikke blir høstet bærekraftig. I Skagerrak er situasjonen spesielt ille. Kysttorsk er derfor ikke et bærekraftig valg.
Kilder: Artsdatabanken, Havforskningsinstituttet, WWF
Kysttorsk er på den røde listen; et dårlig valg.
Kysttorsk har ingen klimavurdering
Salmo salar
Oppdrett av laks er en viktig næring i Norge, men gir også miljøutfordringer. Både økt forekomst av lakselus og genetisk innblanding fra oppdrettslaks i ville populasjoner påvirker villaksen negativt. Oppdrettsanleggene slipper også ut næringssalter og slam som kan ha betydelige miljøeffekter, spesielt lokalt.
Les mer om miljøutfordringer knyttet til oppdrett av laks her: http://www.miljostatus.no/Tema/Hav-og-kyst/Fiskeoppdrett/
Kilder: miljøstatus.no, Miljødirektoratet
Laks (oppdrett) er på den oransje listen; vær kritisk.
Laks (oppdrett) er et godt klimavalg.
Se etter dette merket:
Molva molva
Fisket etter lange har vært på et stabilt lavt nivå siden 1980, men fangst pr. enhet har de senere årene økt grunnet færre fiskere og dermed mindre fiskepress på bestanden. I de delene av utbredelsesområdet som har høyest beskatning, regnes bestandene for å ha risiko for redusert reproduksjonsevne langs norskekysten.
På grunn av manglende kunnskap om bestandens størrelse er det grunn til å være forsiktig. I norske områder er det ingen regulering av fisket etter lange, brosme og blålange for norske fartøyer, mens det for fartøyer fra andre land blir fastsatt kvoter årlig. ICES anbefaler imidlertid en reduksjon i fangstinnsats på 20% basert på tidligere fangststatistikk og som en føre-var buffer.
Kilder: WWF, ICES, Havforskningsinstituttet, Artsdatabanken
Lange er på den oransje listen; vær kritisk.
Lange har ingen klimavurdering
Pollachius pollachius
Bestandens størrelse er ukjent, men antas å være liten. ICES anbefaler at fangst i Nordsjøen begrenses. I Skagerrak anbefaler de fullstendig stopp i målrettet fiske etter lyr. Du kan fint spise lyr innimellom, men forsøk oftest å velge et annet alternativ.
(Alaska pollock er miljømerket, men vil være et dårlig klimavalg på grunn av langtransport.)
Kilder: ICES, MSC
Lyr er på den oransje listen; vær kritisk.
Lyr er et godt klimavalg.
Se etter dette merket:
Scomber scombrus
Makrellen er trolig utsatt for overfiske, og har nylig har mistet sin MSC-sertifisering på grunn av brudd i kvoteforhandlingene mellom EU, Norge, Færøyene og Island.
Økt kontroll har avdekket at tapet av makrell i fiskeriene kan være langt større enn fangststatistikken forteller på grunn av utkast, slipping m.v. Kunnskap om feilkilder i bestandsmålingene kombinert med alderssammensetningen i prøver fra fisket viser et uforklarlig stort tap. Det er ventet at dette tapet er redusert de seneste årene, men her trengs mer oppdaterte estimater.
Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen har sagt at hun legger stor vekt på at rådene fra ICES skal følges. Om partene blir enige om kvoteregulering for 2014 gjenstår å se…
Vi har tidligere plassert makrellen i grønn kategori, men flytter den nå til oransje inntil vi får en avklaring.
Makrell er på den oransje listen; vær kritisk.
Makrell er et godt klimavalg.
En ørret i hand bør være fisket med stang.
Ved oppdrett av ørret er det vanlig å bruke regnbueørret. Denne arten hører ikke naturlig hjemme i Norge og finnes på svartelista. Rømt oppdrettsørret kan konkurrere med villlaksen om mat og gyteområder. Fiskeforet er fiskemel laget av ville fiskearter som er viktig for for andre arter i økosystemene, som for eksempel rovfisk og sjøfugl. Får du plustelig lyst på ørret, bør du helst gå ut å fiske den selv!
Kilder: WWF, Fiskeridirektoratet
Ørret (oppdrett) er på den oransje listen; vær kritisk.
Ørret (oppdrett) er et ok klimavalg.
Spis skjell med hell, men ring blåskjelltelefonen så du ikke blir uvel.
Kunnskapsgrunnlaget om bestanden av vanlig norsk flatøsters er noe mangellfullt. Siden østers håndplukkes er den miljøvennlig å høste. Flatøsters dyrkes også i enkelte anlegg i Vest-Norge. Plukk gjerne den introduserte arten Stillehavsøsters, som potensielt kan overta plassen til vår hjemmehørende østers. Stillhavsøsters har et kraftig bølget skall som vokser uregelmessig sammenlignet med østersen på bildet.
Kilder: WWF, Fiskeridirektoratet
Østers er på den oransje listen; vær kritisk.
Østers har ingen klimavurdering
Fangst av norske reker foregår med trål, en uselektiv fiskemetode som på tross av rekerist og andre reguleringer fortsatt medfører bifangst av truede arter som uer, torsk, haier og rokker i tillegg til å skade havbunnen. Bestanden av reker i Nordsjøen er i tillegg i dårlig stand, og bør få tid til gjenoppbygging. Rekebestanden i Barentshavet er i god forfatning.
Reker er på den oransje listen; vær kritisk.
Reker er et ok klimavalg.
Se etter dette merket:
Pleuronectes platessa
En middag med rødspette går an å utsette.
Yrkesfiske av rødspette (plaice på engelsk) skjer hovedsakelig i Nordsjøen, der den største bestanden holder til. I Nordsjøen mener Fiskeridirektoratet at kunnskapsgrunnlaget er godt og tilstanden til bestanden er god. Fiskeridirektoratet mener kunnskapsgrunnlaget om gytebestanden i de innerste delene av Skagerrak og i nordområdene er svakt. I disse områdene kan man kun anta at bestanden er bærekraftig. WWF påpeker at mye rødspette fanges med bomtrål, som gir store skader på havbunnen og gir store bifangster av andre arter som kastes over bord. Dette gjelder generelt all flatfisk som høstes på denne måten. Se etter MSC-merket.
Kilder: ICES 2013, Fiskeridirektoratet, WWF, Wikipedia.
Rødspette er på den oransje listen; vær kritisk.
Rødspette er et ok klimavalg.
Se etter dette merket:
Sardin er ikke en fiskeart, men et navn på en foredlingsmetode. For å lage sardiner bruker man ulike typer sild og annen småfisk. Det kan derfor være vanskelig å vite hvilken fiskeart man får. Fiskeridirektoratet regner det norske sildefisket som bærekraftig. Hvis det er norskprodusert sardin du spiser er dette et godt valg. I utlandet derimot kan det være laget med fisk som er overfisket. Vær derfor kritisk. Se etter MSC merket.
Kilder: MSC, Fiskeridirektoratet
Sardin er på den oransje listen; vær kritisk.
Sardin har ingen klimavurdering
Se etter dette merket:
Scampi som vi kaller det i Norge, er ikke en type stor reke, men navnet på en reke- eller krepsrett. Kjøper du scampi på restaurant eller på butikken kan dette være snakk om flere ulike arter, som for eksempel tigerreker, kongereker eller sjøkreps. Produksjon av scampi fører til store miljøødeleggelser i tropiske kystområder. Mangroveskogene hogges ned for å gi plass til oppdrettsanleggene, eller korallrev ødelegges av tråleredskaper. Man regner i dag med at 35% av verdens mangroveskoger er utryddet på grunn av rekefarmene. Produsentene bruker mye kunstig gjødsel og pesticider, som forurenser og utpiner miljøet omkring farmene. I tillegg er det avdekket sosiale problemer rundt industrien, som barnearbeid og brudd på menneskerettigheter. Tropiske oppdrettsreker er et dårlig klimavalg. Styr unna!
Det er mulig å finne miljøsertifisert scampi i norske butikker. Se etter ASC merket. ICA selger miljøsertifiserte kongereker. Disse er ikke fra oppdrett, men fanget med trål. Matimportøren Unil AS sier på sine nettsider at de er importør av bærekraftig scampi. Framtiden i våre hender forteller at Hurtigruten, reisebyrået Ving og Scandic hoteller har fjernet scampi fra sine menyer grunnet miljøødeleggelsene. Kantiner eller restauranter som har miljømerket Svanen kan ikke servere scampi.
Kilder: ASC, WWF, Framtiden i våre hender
Scampi (tropiske reker) er på den røde listen; et dårlig valg.
Scampi (tropiske reker) er et dårlig klimavalg.
Se etter dette merket:
Sei er grei
ICES vurderer at kunnskapen om seibestanden i Nordsjøen og Skagerrak er for lav til å beslutte om bestanden høstes bærekraftig. WWF mener at forvaltningen av seibestandene har en ‘føre var’-tilnærming. De fleste seibestandene er i god forfatning og høstes bærekraftig, og det er lite problemer med bifangst og utkast.
Sei er på den grønne listen; et godt valg.
Sei har ingen klimavurdering
Se etter dette merket:
Clupea harengus
Sild er gild
Forvaltningen av sildebestandene i norske farvann er nøye regulert etter at sildebestanden kollapset på 60 tallet. I dag regnes sildefisket som bærekraftig. Godt valg!
Kilder: ICES 2013, Fiskeridirektoratet
Sild er på den grønne listen; et godt valg.
Sild er et godt klimavalg.
Se etter dette merket:
Tråling etter sjøkreps har negative effekter i form av store mengder utkast av ikke-kommersielle arter og dyr, i tillegg til opproting av sjøbunnen. Norsk sjøkreps fanget med teine er derimot et godt valg fordi dette er en miljøvennlig fangstmetode. Det er også et godt klimavalg å velge norsk sjøkreps, med kort reisevei fra hav til disk. ICES mener bestanden i Skagerrak er i god forfatning, men kunnskapsgrunnlaget om bestanden her er dårlig. Alt i alt må du derfor være kritisk.
Kilder: Havforskningsinstituttet, ICES 2013
Sjøkreps er på den oransje listen; vær kritisk.
Sjøkreps er et godt klimavalg.
Se etter dette merket:
Rajiformes
Det er lov å hate en som serverer en skate.
Rokker og skater er bruskfisker, som haier, og finnes i alle verdens hav. I Norge har vi syv arter skate.
Fire av disse er rødlistet som kritisk og nært truet. Som alle haiarter vokser skatene sakte, blir kjønnsmodne i sen alder og får få unger. Alle haiarter er derfor ekstra sårbare for sterkt fiskepress. Blir du servert skatevinger, bør du gi beskjed til kokken om at dette er svært dårlig valg!
Kilder: Rødlista, WWF, Fiskeridirektoratet
Skate er på den røde listen; et dårlig valg.
Skate har ingen klimavurdering
Steinbiten er stygg, men den er din venn. Ikke vær slem, ikke spis den.
Det er fortsatt manglende kunnskap om bestandsstatusen til steinbit. Bestandsutviklingen for blåsteinbit ser ut til å gå nedover grunnet økt fiske de senere årene. Steinbiten blir sent kjønnsmoden (5 år eller eldre) og dette gjør den sårbar for økende fiskepress. Kvoteråd og strengere regulering bør innføres.
Kilder: Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet
Steinbit er på den røde listen; et dårlig valg.
Steinbit har ingen klimavurdering
Sverdfisk og marlin er regnet som utrydningstruede arter og det er lite kunnskap om bestandene. Fisket er dårlig regulert. Begge artene lever i tropiske og tempererte områder av Stillehavet, Atlanterhavet og Det indiske hav. Denne middagen får derfor en lang reisevei til norske kjøkken. Gode grunner til å styre unna!
Kilde: Greenpeace int.seafood list, WWF
Sverdfisk og marlin er på den røde listen; et dårlig valg.
Sverdfisk og marlin er et dårlig klimavalg.
Se etter dette merket:
Cancer pagurus
Taskekrabbe er et godt valg. Krabben fanges i teiner som er en miljøvennlig fangstmetode. Det er innført minstemål som sikrer at krabben rekker å gyte før den fanges. Sjekk med mattilsynet om det er greit å spise selvfangede krabber der du bor her.
Kilde: Fiskeridirektoratet, WWF
Taskekrabbe er på den grønne listen; et godt valg.
Taskekrabbe har ingen klimavurdering
Tilapia er en gruppe ciklidefisker (ferskvannsfisk hjemmehørende i Afrika) som er blitt en veldig popluær oppdrettsfisk. Den egner seg særlig fordi den vokser fort, er planteeter og har en kort livssyklus. Den er blitt en meget viktig inntekts- og proteinkilde i mange fattige tropiske land. Men regnes også som en svært invasiv fremmed art. WWF ser et stort potensial i miljøvennlig oppdrett av tilapiafisk. Se etter ASC merket. Dårlig klimvalg på grunn av at dette er en tropisk fisk med lang transportvei til norske middagsbord.
Kilder: WWF, Seafood watch
Tilapia er ikke på noen liste enda.
Tilapia er et dårlig klimavalg.
Se etter dette merket:
Gadus morhua
Bli ikke dorsk, men spis barentshavtorsk
Barentshavtorsk er et godt valg. Spis med god samvittighet.
Kilder: Fiskeridirektoratet, WWF
Torsk (Barentshavet) er på den grønne listen; et godt valg.
Torsk (Barentshavet) er et godt klimavalg.
Se etter dette merket:
Gadus morhua
Bestanden av nordsjøtorsk er fortsatt lav, men økende. Det er viktig med et strengt regulert fiske for å sikre at bestanden kan ta seg opp igjen. Frem til bestanden kan høstes bærekraftig bør du unngå nordsjøtorsk.
Kilder: ICES 2013, Fiskeridirektoratet
Torsk (Nordsjøen) er på den røde listen; et dårlig valg.
Torsk (Nordsjøen) er et godt klimavalg.
Oppdrett av torsk er fortsatt en liten næring i Norge. Miljøkonsekvensene for oppdrettstorsk vil i stor grad være de samme som fra oppdrett av laks. Dette er utslipp av næringssalter, antibiotika, lusemidler og kobber. Rømt oppdrettstorsk kan også negativt påvirke villtorsk. Næringen er fortsatt under utvikling, men det er et potensial for bærekraftig oppdrett av torsk.
Kilder: Bellona, WWF, Fiskeridirektoratet
Torsk (oppdrett) er på den oransje listen; vær kritisk.
Torsk (oppdrett) er et ok klimavalg.
Se etter dette merket:
Thunnus alalunga
Tunfisk er generellt et dårlig valg. Skal du spise tunfisk se etter MSC-merket. Alle tunfiskartene er enten utnyttet maksimalt, eller er overfisket. Kvotene settes altfor høyt, og i tillegg regnes det med et omfattende ulovlig fiske. Det er også ofte problemer med bifangst av haier, delfiner, skilpadder og albatrosser når det fanges tunfisk.Tunfisk er også et dårlig klimavalg.
Kilder: WWF, Seafood watch, Greenpeace Int. Seafood redlist.
Tunfisk (albacore) er på den røde listen; et dårlig valg.
Tunfisk (albacore) er et dårlig klimavalg.
Se etter dette merket:
Thunnus thynnus
Blåfinnet tunfisk eller makrellstørje er forbudt å fiske i Norge, grunnet stor nedgang i bestanden som følge av overfiske på 50- og 60 tallet. Makrellstørja har vært fraværende i norske farvann i flere tiår, men kan nå se ut til å komme tilbake. Dette kan henge sammen med de økende mengde makrell i Norskehavet, som makrellstørja jakter på. Blåfinnet tunfisk fra internasjonale fiskerier er et dårlig valg! Det finnes heller ikke noen MSC-merket fiskerier på blåfinnet tunfisk per i dag.
Kilder: WWF, Seafood watch, Greenpeace Int. Seafood redlist.
Tunfisk (makrellstørje) er på den røde listen; et dårlig valg.
Tunfisk (makrellstørje) er et dårlig klimavalg.
Katsuwonus pelamis
Tunfisk på boks er ofte av typen skipjack. Skal du spise tunfisk se etter MSC-merket. Alle tunfiskartene er enten utnyttet maksimalt, eller er overfisket. Kvotene settes altfor høyt, og i tillegg regnes det med et omfattende ulovlig fiske. Det er også ofte problemer med bifangst av haier, delfiner, skilpadder og albatrosser når det fanges tunfisk.Tunfisk er et dårlig klimavalg.
Kilder: WWF, Seafood watch, Greenpeace Int. Seafood redlist.
Tunfisk (skipjack) er på den røde listen; et dårlig valg.
Tunfisk (skipjack) er et dårlig klimavalg.
Se etter dette merket:
Uer er rød og på rødlista!
Den norske bestanden av vanlig uer (golden redfish på engelsk) har hatt sviktende rekruttering siden tidlig på 1990-tallet. Dette skyldes at fisket ikke har vært bærekraftig og at uer blir sent kjønnsmoden (12-15 års alderen). I tillegg har yngelsmengden de siste årene vært lav og nedadgående. Den er listet som sterkt truet på rødlista. I 2015 regner man fortsatt tilstanden til vanlig uer å være svært dårlig forfatning og bestandsnivået er på et historisk lavmål. Nye forvaltningstiltak må innføres for å sikre bestanden. Styr unna! Bestanden av snabeluer (en annen uerart) er vurdert som livskraftig og bestanden ser ut til å øke. Men svikt i rekrutteringen kan skje og bestanden bør få mer tid til å komme seg opp på et bærekraftig nivå.
Kilder: Rødlista, ICES, Fiskeridirektoratet
Uer er på den røde listen; et dårlig valg.
Uer har ingen klimavurdering
