Skal du spise kveite, så velg kveite som kommer fra nordlige deler av Norge.
Historisk sett er bestandene i norsk-økonomisk sone lave. Kveiten er svært følsom for beskatning på grunn av sen kjønnsmodning og fordi den samler seg i gytegroper i gytetida. Sør for Stad har bestanden flatet ut på et svært lavt nivå etter 1995, og er fremdeles lav. Nord for Stad har bestanden antagelig tatt seg opp de siste 10 år, men kunnskapen er fortsatt for dårlig til at sikre bestandsmål og kvoteanbefalinger kan settes. Effektive tiltak for å sikre at hele bestanden kommer opp på et bærekraftig nivå krever mer kunnskap blant annet om utbredelse, vandringsmønster og gyteadferd.
Kveita kan bli opptil 60 år gammel, og på grunn av den høye alderen kan stor kveite ha høye konsentrasjoner av miljøgifter, for eksempel PCB. Per i dag er det derfor ikke anbefalt å spise kveite over 40 kilo.
I dag er det kun Canadiske kveitefiskerier som er MSC-merket, men kveite fra Canada vil være et dårligere klimavalg enn norsk på grunn av lang transportvei.
Kilder: Artsdatabanken, Havforskningsinstituttet, WWF, MSC og ICES
Kveite (viltfanget) er på den oransje listen; vær kritisk.
Kveite (viltfanget) er et ok klimavalg.
